Ukas art: Kjøttmeis og Blåmeis
Høsten er som tidligere nevnt en tid der mange av de fine fuglene våre forlater oss til fordel for varme lengre sør i verden. Likevel har vi noen lojale venner som velger å glede oss vinteren gjennom. Denne uka har jeg valgt ikke bare én, men to av disse som ukas art.
Det har vært onsdag, men ingen ukas art. Jeg har litt dårlig samvittighet for dette og regner med at dere alle var utrolig skuffet og lei dere i går da det ikke kom noe nytt innlegg. Neida, men jeg håper faktisk litt at noen la merke til mitt uteblivende innlegg. Som dere vet er jeg jo student, og det har vært noen hektiske uker i det siste. Jeg har jobbet med en stor innlevering i mikrobiologi, samt ukentlige rapporter i plantefysiologi, innleveringer og uke-test i statistikk og en semesteroppgave i moser og laver. Det er med andre ord nok å ta av på skolefronten. Så hvis dere lurte på hvorfor det har gått en hel uke siden forrige innlegg, så er der derfor. Uansett så har jeg valgt å gjøre opp for meg med å presentere to arter som ukas art. Artene jeg har valgt er veldig vanlige og sees ofte sammen. De ligner også litt på hverandre og derfor syns jeg det var greit å presentere dem samtidig slik at jeg også kan peke ut noen forskjeller for dere. I tillegg er jeg veldig glad i meiser, og disse to artene var noen av de aller første fuglene jeg lærte meg tilbake i 2002 (eller der omkring).
Den første arten jeg skal presentere er kjøttmeisen (Parus major). Den er den største fuglen i meisefamilien, og den med størst utbredelse. Man kan finne igjen kjøttmeisen i hele Europa, Asia og i nordvest Afrika. Den er en av Norges mest tallrike fugler, og det regnes med at det hekker mer enn én million par her vært år. Den er tilpasningsdyktig, sosial og går for å være veldig intelligent. Kjøttmeisen er en typisk r-strateg, altså den får mange unger og driver lite barneomsorg. Hunnen legger mellom 6 og 13 egg, og gjør det gjerne to ganger i løpet av året. Begge foreldrene bidrar til mating, og ungene forlater redet etter rundt 18 døgn.
Personlig er jeg veldig fascinert av dyrs intellekt, og har derfor prøvd å lese meg litt opp rundt kjøttmeisens. Det har seg slik at kjøttmeisen er en av våre mest intelligente fugler. De er veldig nysgjerrige og kan lære av hverandre. De kan også lære av andre arter via observasjon, og for eksempel se når det kan være lønnsomt eller farlig å prøve seg. De er også snikete, og kan stjele mat fra andre hamstrende arter. Det har også vært observert kjøttmeis som bruker redskap ved at den brukte en barnål i nebbet til å lirke en larve ut av et hull. Det er veldig stilig, da redskapsbruk er et kjennemerke for høy intelligens.
Og for dere med et romantisk livssyn så er kjøttmeisen generelt like sky for mennesker, og kan med en dæsj tålmodighet bli håndtamme og spise fra henda.
Kjøttmeisen er ofte å se på fuglebrettet og i disse dager har den også vakt en del medieoppsikt. Den er dessverre plaget med et sjeldent, smittsomt virus, som både ser ut og sikkert er veldig smertefullt. NOF har derfor gått ut å sagt at hvis dere observerer en fugl på fuglebrettet med disse svultsene og sårene burde dere stoppe matingen midlertidlig, slik at viruset ikke smitter, og at livsløpet til de syke fuglene ikke blir trukket ut lengre enn nødvendig.
Den sorte stripa på brystet blir brukt som "målestokk" på hvor god partner hannen er, hvor the bigger, the better gjelder. Hunnene har også denne stripa, bare tynnere og ofte ikke helt sammenhengene. På bildet her ser vi høyst sannsynlig en hann. Jeg vil tørre å påstå at det er lite kjønnsdimorfi blant meisene, da både hunnen og hannen er ganske så like i hos de fleste artene.
Over til blåmeisen (Cyanistes caeruleus), så er denne betraktelig mindre enn kjøttmeisen, og er en av de minste meisene. Ruging og antall egg er tilnærmet likt hos begge artene. Blåmeisen er mye mer akrobatisk enn kjøttmeisen, og kan ofte henge etter en fot mens den undersøker under grener og blader etter mat. Den blir også værende vinteren, men er ganske avhengige av mennesker for å få det til. De er derfor vante gjester på fuglebrettet, og fuglene som vanligvis bor utenfor bebyggelse om sommeren trekker inn i nabolag og lignende om vinteren.
Blåmeisen kjennes igjen på den blå hetta og den sorte stripa gjennom øynene. Den mangler den markante sorte stripa på magen som kjøttmeisen har. Hannen til blåmeisen har ei lita stripe, men den ligner lite på kjøttmeisens. Hunnens gulfarge er litt blekere enn hannens.
Blåmeisen finnes over store deler av Norge. På verdensbasis er den å finne i hele Europa, nord i Marokko, Algerie og Tunisia, og i små deler av Asia som grenser mot Europa. Det finnes 11 godkjente underarter av blåmeis, av kjøttmeis finnes det 14.
Funfact: blåmeis er Buskeruds fylkesfugl.
Husk å mate de søte små (uten sår og svulster), så blir det en fin høst og vinter for alle!
Vi snakkes,
Ingrid
Det har vært onsdag, men ingen ukas art. Jeg har litt dårlig samvittighet for dette og regner med at dere alle var utrolig skuffet og lei dere i går da det ikke kom noe nytt innlegg. Neida, men jeg håper faktisk litt at noen la merke til mitt uteblivende innlegg. Som dere vet er jeg jo student, og det har vært noen hektiske uker i det siste. Jeg har jobbet med en stor innlevering i mikrobiologi, samt ukentlige rapporter i plantefysiologi, innleveringer og uke-test i statistikk og en semesteroppgave i moser og laver. Det er med andre ord nok å ta av på skolefronten. Så hvis dere lurte på hvorfor det har gått en hel uke siden forrige innlegg, så er der derfor. Uansett så har jeg valgt å gjøre opp for meg med å presentere to arter som ukas art. Artene jeg har valgt er veldig vanlige og sees ofte sammen. De ligner også litt på hverandre og derfor syns jeg det var greit å presentere dem samtidig slik at jeg også kan peke ut noen forskjeller for dere. I tillegg er jeg veldig glad i meiser, og disse to artene var noen av de aller første fuglene jeg lærte meg tilbake i 2002 (eller der omkring).
Den første arten jeg skal presentere er kjøttmeisen (Parus major). Den er den største fuglen i meisefamilien, og den med størst utbredelse. Man kan finne igjen kjøttmeisen i hele Europa, Asia og i nordvest Afrika. Den er en av Norges mest tallrike fugler, og det regnes med at det hekker mer enn én million par her vært år. Den er tilpasningsdyktig, sosial og går for å være veldig intelligent. Kjøttmeisen er en typisk r-strateg, altså den får mange unger og driver lite barneomsorg. Hunnen legger mellom 6 og 13 egg, og gjør det gjerne to ganger i løpet av året. Begge foreldrene bidrar til mating, og ungene forlater redet etter rundt 18 døgn.
Personlig er jeg veldig fascinert av dyrs intellekt, og har derfor prøvd å lese meg litt opp rundt kjøttmeisens. Det har seg slik at kjøttmeisen er en av våre mest intelligente fugler. De er veldig nysgjerrige og kan lære av hverandre. De kan også lære av andre arter via observasjon, og for eksempel se når det kan være lønnsomt eller farlig å prøve seg. De er også snikete, og kan stjele mat fra andre hamstrende arter. Det har også vært observert kjøttmeis som bruker redskap ved at den brukte en barnål i nebbet til å lirke en larve ut av et hull. Det er veldig stilig, da redskapsbruk er et kjennemerke for høy intelligens.
Og for dere med et romantisk livssyn så er kjøttmeisen generelt like sky for mennesker, og kan med en dæsj tålmodighet bli håndtamme og spise fra henda.
Kjøttmeisen er ofte å se på fuglebrettet og i disse dager har den også vakt en del medieoppsikt. Den er dessverre plaget med et sjeldent, smittsomt virus, som både ser ut og sikkert er veldig smertefullt. NOF har derfor gått ut å sagt at hvis dere observerer en fugl på fuglebrettet med disse svultsene og sårene burde dere stoppe matingen midlertidlig, slik at viruset ikke smitter, og at livsløpet til de syke fuglene ikke blir trukket ut lengre enn nødvendig.
Den sorte stripa på brystet blir brukt som "målestokk" på hvor god partner hannen er, hvor the bigger, the better gjelder. Hunnene har også denne stripa, bare tynnere og ofte ikke helt sammenhengene. På bildet her ser vi høyst sannsynlig en hann. Jeg vil tørre å påstå at det er lite kjønnsdimorfi blant meisene, da både hunnen og hannen er ganske så like i hos de fleste artene.
Over til blåmeisen (Cyanistes caeruleus), så er denne betraktelig mindre enn kjøttmeisen, og er en av de minste meisene. Ruging og antall egg er tilnærmet likt hos begge artene. Blåmeisen er mye mer akrobatisk enn kjøttmeisen, og kan ofte henge etter en fot mens den undersøker under grener og blader etter mat. Den blir også værende vinteren, men er ganske avhengige av mennesker for å få det til. De er derfor vante gjester på fuglebrettet, og fuglene som vanligvis bor utenfor bebyggelse om sommeren trekker inn i nabolag og lignende om vinteren.
Blåmeisen kjennes igjen på den blå hetta og den sorte stripa gjennom øynene. Den mangler den markante sorte stripa på magen som kjøttmeisen har. Hannen til blåmeisen har ei lita stripe, men den ligner lite på kjøttmeisens. Hunnens gulfarge er litt blekere enn hannens.
Blåmeisen finnes over store deler av Norge. På verdensbasis er den å finne i hele Europa, nord i Marokko, Algerie og Tunisia, og i små deler av Asia som grenser mot Europa. Det finnes 11 godkjente underarter av blåmeis, av kjøttmeis finnes det 14.
Funfact: blåmeis er Buskeruds fylkesfugl.
Husk å mate de søte små (uten sår og svulster), så blir det en fin høst og vinter for alle!
Vi snakkes,
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar