Båttur med Norsk Ornitologisk Forening
Høsten er en småtrist tid for oss fugleelskere, da rundt 80% av fuglene i Norge forsvinner. De trives ikke i norsk vinterkulde og trekker derfor til sørligere strøk. Men noen høydepunkter kan man likevel få, hvis man er ute på riktig høstdag. Søndag var en slik dag, og jeg fikk se flere arter jeg aldri har sett før!
Det har blitt noen dager siden jeg oppdaterte, men nå skal jeg gi dere et lite bildedryss av det jeg liker aller, aller best, nemlig fugler. Søndag var jeg og ei venninne, Miranda, ute med båten Rigmor i regi av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus (NOF OA). Det var rundt 40 mennesker ombord. Alle var utstyrt med kikkert og kamera, klare til å knipse noen blinkskudd. Miranda og jeg klarte selvfølgelig å komme ti minutter for sent til avgang, da vi først møtte en mann vi trodde skulle til samme sted, men som skulle til en helt annen plass. Deretter fulgte vi google maps til feil brygge. Det fikk vi svi for da de ventende fugleentusiastene fikk nyte synet av den veldig sjeldne isfuglen. Vi fant til slutt frem etter å ha fått grundige instrukser over telefon, og var klare for "høstens vakreste eventyr" - quote NOF.
Og vakkert, det ble det virkelig. Jeg fikk for alvor testet min nye linse (55-210 mm til Sony a6000 for de som skulle lure på det), og ble sånn halvveis fornøyd med resultatet. Det er visst ikke så enkelt å ta bilder i full zoom mens man er på vannet. Det blir mye ufokus. Noen bilder ble okey, men jeg skulle nok kanskje brukt det andre kameraet mitt som har enda bedre zoom. Hva som ble fanget på bilder er forøvrig ikke det viktigste heller, det er jo opplevelsen som teller. Som sagt så fikk jeg se arter jeg aldri har sett før, og det i seg selv gjør det til en utrolig opplevelse. Jeg fikk se hele syv nye arter!
Det blir nok litt i meste laget å skrive utfyllende om alle artene vi så, men jeg skal fortelle littegrann om de aller fleste. Det var ganske få arter jeg fikk fine nok bilder av til å dele her, så jeg har supplementert med bilder fra pixabay (isfuglen) og artsdatabanken (resten).
Miranda (Homo sapiens) har nylig blitt bitt av fuglebasillen, og det er få ting som gleder meg mer enn andre som tar del i fuglegalskapen min. Hun studerer også biologi her på Ås, men hennes hovedinteresse er havlevende dyr.
Dette er da meg, hvis noen skulle lure på hvordan biologspira ser ut forfra og uten hatt.
Et vanlig syn langs Norskekysten, iallfall her i sør. Knoppsvana (Cygnus olor) er Norges største fugl. Den veier rundt 12 kg, og har et vingespenn på opptil 240 cm. Den er faktisk en av verdens tyngste, flygende fugler. Knoppsvana danner par som holder livet ut, og får som regel rundt fem unger. Det er mange svaner som trekker om vinteren, men også en god del som blir igjen. De er kjent for å ha kraftig temperament,og er en noe fryktet gjest på badestranda. Vi kjenner vel alle til Havnesjefen fra Os?
Dette er den fine gråhegra (Ardea cinerea). Som dere kanskje gjettet utifra nebbet lever den av fisk, og den tilhører ordenen pelikanfugler. Den er ca. halvparten så stor som knoppsvana, men veier kun én tiendedel av vekta. De hekker som oftest i koloni, og legger rundt fem egg. De fleste overvintrer i Norge, men det er et fåtall som trekker til varmere strøk.
Denne frøkna er en ærfugl (Somateria mollissima). Ho er som ho-ender flest, ganske anonym og brunaktig i fargen. Det er imidlertid lett å skille henne fra de andre, da ho har et meget kraftig og egenarta nebb. Ærfuglen er et vanlig syn langs hele Norges kyst, og de aller fleste blir værende over vinteren. Hannen er hvit og svart, med grønne felt på hodet.
Vår gode venn lomvien (Uria aalge) trenger vel knapt en introduksjon? Hvis du ikke fikk med deg lomvien som ukas art, kan du finne innlegget her. Veldig fint med et gjensyn med denne flotte fuglen.
Her har vi en morsom en! Dette er sjøorre (Melanitta fusca). De var en av nyhetene for meg. Sjøorra hekker som regel i innlandet, men overvintrer langs kysten. Det er også en del som flyr sørover. Det er Norges største dykkand etter ærfuglen. Legger 5-9 egg. Sjøorre er fredet i Norge. Kan lett forveksles med svartand (Melanitta nigra).
Her har vi to eksemplarer av arten storskarv (Phalacrocorax carbo). Som dere ser kan drakten variere. Det finnes en underart av storskarven som kalles mellomskarv, men jeg skal ikke si med sikkerhet at den lyseste er den (enda mellomskarven som regel er lysere enn storskarven). Skarven er en fiskespiser og med det en imponerende dykker. De kan være under vann i 3-4 minutter, og kan i sjeldne tilfeller gå ned mot 30 meters dyp. I jakt etter bytte kan den nå en hastighet på 22 km/t under vann. Den er i tillegg en veldig dyktig flyger og kan stige opp mot 2000 m på 15 minutter. Som oftest ser man skarvene sitte på skjær med vingene utstrakt og til tørk. Vingene er nemlig ikke vannavstøtende, så de må tørkes manuelt.
Da var vi halvveis og jeg håper dere fremdeles henger med. Nå kommer bildene jeg ikke har tatt selv, og flesteparten av artene jeg ikke hadde sett før.
Dette er en alke (Alca torda), en relativt nær slektning av lomvien. Alkene spiser fisk, hekker i fuglefjell, legger kun ett egg og har delt omsorg for avkommet. De blir kjønnsmodne når de er rundt fem år gamle, og det er registrert hekkende alker helt opp i 40 års alderen. I Norge er de som oftest å se fra Rogaland og nordover, på Svalbard og på Jan Mayen. Jeg hadde ikke sett alke før i dag.
Dette er den vakre isfuglen (Alcedo atthis) vi dessverre gikk glipp av. Jeg har vært så heldig å få se den flere ganger i Afrika tidligere, men jeg har aldri sett den i Norge. Den er en sjelden gjest, men var visst ikke helt uvanlig å treffe på i Sandvika nå om dagen. Den er en stupdykker, og stiller i lufta før den lynkjapt stuper og knabber fisk uten å selv lande i vannet. Den er ganske liten, og måler bare ca. 18 cm. Bilde fra pixabay.
Her har vi den fine måka, krykkje (Rissa tridactyla). Den er veldig lik på fiskemåka, men de kan skilles fra hverandre på krykkjas svarte bein. Denne finner vi hovedsakelig nord i landet, på Svalbard og på Jan Mayen. Den hekker i kolonier i fuglefjell, legger 2-3 egg, og begge foreldrene ruger egga. Blant krykkjene er det mange som trekker sørover, og mange som overvintrer.
Dette var uten tvil dagens høydepunkt! Denne vakre fuglen heter praktærfugl (Somateria spectabilis) og den vi så i dag hadde sneket seg inn i en gjeng med vanlige ærfugler. Denne er en fryktelig sjelden gjest her i sør-Norge, og er vanligvis bare å finne langt i nord. Opptrer ganske likt som vanlig ærfugl, og de to artene kan faktisk hybridisere. Dette var også en av artene jeg ikke hadde sett tidligere, og var en stor og uforventet overraskelse!
Siland (Mergus serrator) er ganske så vanlig, og finnes så og si over hele Norge. På bildet ser vi et par, hunnen til venstre og hannen til høyre. Lett å blande med laksanda. Begge kjønn ligner hverandre, men laksandhannen mangler hanekammen. Silanda legger 7-12 egg som passes av hunnen. De er delvis trekkfugler, men det er også mange som overvintrer.
Sist ut i dag er gråstrupedykker (Podiceps grisegena). Også en hyggelig overraskelse jeg heller aldri har sett tidligere. Den hekker svært få steder i Norge, men er å se langs store deler av kysten om vinteren. Den er 40-46 cm lang og veier mellom 500-900 gram. Gråstrupedykkeren legger mellom 3 og 5 egg, og foreldrene bytter på å ruge eggene.
Det ble fryktelig mye informasjon i ett og samme innlegg, men jeg håper dere har funnet det lærerikt og interessant. De øvrige artene vi observerte i dag var; smålom (ikke sett tidligere), gråmåke, svartbak, fiskemåke, kråke, svartand (ikke sett tidligere), stokkand og kvinand. Jeg prøvde i utgangspunktet å lage et lite utvalg, men så sjansen til å både fortelle litt om både kjente fjes dere kanskje ikke kunne så mye om, samt også å introdusere dere for noen nye.
Har dere sett noen av disse fuglene før? Hvem fra søndagens utflukt er deres favoritt? Jeg holder en knapp på skarven faktisk, da jeg har kjent til den fra jeg var ganske liten, og syns det er utrolig kult hvor dyktig den er til både å fly og å dykke.
Vi snakkes,
Det har blitt noen dager siden jeg oppdaterte, men nå skal jeg gi dere et lite bildedryss av det jeg liker aller, aller best, nemlig fugler. Søndag var jeg og ei venninne, Miranda, ute med båten Rigmor i regi av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus (NOF OA). Det var rundt 40 mennesker ombord. Alle var utstyrt med kikkert og kamera, klare til å knipse noen blinkskudd. Miranda og jeg klarte selvfølgelig å komme ti minutter for sent til avgang, da vi først møtte en mann vi trodde skulle til samme sted, men som skulle til en helt annen plass. Deretter fulgte vi google maps til feil brygge. Det fikk vi svi for da de ventende fugleentusiastene fikk nyte synet av den veldig sjeldne isfuglen. Vi fant til slutt frem etter å ha fått grundige instrukser over telefon, og var klare for "høstens vakreste eventyr" - quote NOF.
Og vakkert, det ble det virkelig. Jeg fikk for alvor testet min nye linse (55-210 mm til Sony a6000 for de som skulle lure på det), og ble sånn halvveis fornøyd med resultatet. Det er visst ikke så enkelt å ta bilder i full zoom mens man er på vannet. Det blir mye ufokus. Noen bilder ble okey, men jeg skulle nok kanskje brukt det andre kameraet mitt som har enda bedre zoom. Hva som ble fanget på bilder er forøvrig ikke det viktigste heller, det er jo opplevelsen som teller. Som sagt så fikk jeg se arter jeg aldri har sett før, og det i seg selv gjør det til en utrolig opplevelse. Jeg fikk se hele syv nye arter!
Det blir nok litt i meste laget å skrive utfyllende om alle artene vi så, men jeg skal fortelle littegrann om de aller fleste. Det var ganske få arter jeg fikk fine nok bilder av til å dele her, så jeg har supplementert med bilder fra pixabay (isfuglen) og artsdatabanken (resten).
Miranda (Homo sapiens) har nylig blitt bitt av fuglebasillen, og det er få ting som gleder meg mer enn andre som tar del i fuglegalskapen min. Hun studerer også biologi her på Ås, men hennes hovedinteresse er havlevende dyr.Dette er da meg, hvis noen skulle lure på hvordan biologspira ser ut forfra og uten hatt.
Et vanlig syn langs Norskekysten, iallfall her i sør. Knoppsvana (Cygnus olor) er Norges største fugl. Den veier rundt 12 kg, og har et vingespenn på opptil 240 cm. Den er faktisk en av verdens tyngste, flygende fugler. Knoppsvana danner par som holder livet ut, og får som regel rundt fem unger. Det er mange svaner som trekker om vinteren, men også en god del som blir igjen. De er kjent for å ha kraftig temperament,og er en noe fryktet gjest på badestranda. Vi kjenner vel alle til Havnesjefen fra Os? Dette er den fine gråhegra (Ardea cinerea). Som dere kanskje gjettet utifra nebbet lever den av fisk, og den tilhører ordenen pelikanfugler. Den er ca. halvparten så stor som knoppsvana, men veier kun én tiendedel av vekta. De hekker som oftest i koloni, og legger rundt fem egg. De fleste overvintrer i Norge, men det er et fåtall som trekker til varmere strøk.
Denne frøkna er en ærfugl (Somateria mollissima). Ho er som ho-ender flest, ganske anonym og brunaktig i fargen. Det er imidlertid lett å skille henne fra de andre, da ho har et meget kraftig og egenarta nebb. Ærfuglen er et vanlig syn langs hele Norges kyst, og de aller fleste blir værende over vinteren. Hannen er hvit og svart, med grønne felt på hodet.
Vår gode venn lomvien (Uria aalge) trenger vel knapt en introduksjon? Hvis du ikke fikk med deg lomvien som ukas art, kan du finne innlegget her. Veldig fint med et gjensyn med denne flotte fuglen.
Her har vi en morsom en! Dette er sjøorre (Melanitta fusca). De var en av nyhetene for meg. Sjøorra hekker som regel i innlandet, men overvintrer langs kysten. Det er også en del som flyr sørover. Det er Norges største dykkand etter ærfuglen. Legger 5-9 egg. Sjøorre er fredet i Norge. Kan lett forveksles med svartand (Melanitta nigra).
Her har vi to eksemplarer av arten storskarv (Phalacrocorax carbo). Som dere ser kan drakten variere. Det finnes en underart av storskarven som kalles mellomskarv, men jeg skal ikke si med sikkerhet at den lyseste er den (enda mellomskarven som regel er lysere enn storskarven). Skarven er en fiskespiser og med det en imponerende dykker. De kan være under vann i 3-4 minutter, og kan i sjeldne tilfeller gå ned mot 30 meters dyp. I jakt etter bytte kan den nå en hastighet på 22 km/t under vann. Den er i tillegg en veldig dyktig flyger og kan stige opp mot 2000 m på 15 minutter. Som oftest ser man skarvene sitte på skjær med vingene utstrakt og til tørk. Vingene er nemlig ikke vannavstøtende, så de må tørkes manuelt.
Da var vi halvveis og jeg håper dere fremdeles henger med. Nå kommer bildene jeg ikke har tatt selv, og flesteparten av artene jeg ikke hadde sett før.
Dette er en alke (Alca torda), en relativt nær slektning av lomvien. Alkene spiser fisk, hekker i fuglefjell, legger kun ett egg og har delt omsorg for avkommet. De blir kjønnsmodne når de er rundt fem år gamle, og det er registrert hekkende alker helt opp i 40 års alderen. I Norge er de som oftest å se fra Rogaland og nordover, på Svalbard og på Jan Mayen. Jeg hadde ikke sett alke før i dag.
Dette er den vakre isfuglen (Alcedo atthis) vi dessverre gikk glipp av. Jeg har vært så heldig å få se den flere ganger i Afrika tidligere, men jeg har aldri sett den i Norge. Den er en sjelden gjest, men var visst ikke helt uvanlig å treffe på i Sandvika nå om dagen. Den er en stupdykker, og stiller i lufta før den lynkjapt stuper og knabber fisk uten å selv lande i vannet. Den er ganske liten, og måler bare ca. 18 cm. Bilde fra pixabay.
Her har vi den fine måka, krykkje (Rissa tridactyla). Den er veldig lik på fiskemåka, men de kan skilles fra hverandre på krykkjas svarte bein. Denne finner vi hovedsakelig nord i landet, på Svalbard og på Jan Mayen. Den hekker i kolonier i fuglefjell, legger 2-3 egg, og begge foreldrene ruger egga. Blant krykkjene er det mange som trekker sørover, og mange som overvintrer.
Dette var uten tvil dagens høydepunkt! Denne vakre fuglen heter praktærfugl (Somateria spectabilis) og den vi så i dag hadde sneket seg inn i en gjeng med vanlige ærfugler. Denne er en fryktelig sjelden gjest her i sør-Norge, og er vanligvis bare å finne langt i nord. Opptrer ganske likt som vanlig ærfugl, og de to artene kan faktisk hybridisere. Dette var også en av artene jeg ikke hadde sett tidligere, og var en stor og uforventet overraskelse!
Siland (Mergus serrator) er ganske så vanlig, og finnes så og si over hele Norge. På bildet ser vi et par, hunnen til venstre og hannen til høyre. Lett å blande med laksanda. Begge kjønn ligner hverandre, men laksandhannen mangler hanekammen. Silanda legger 7-12 egg som passes av hunnen. De er delvis trekkfugler, men det er også mange som overvintrer.
Sist ut i dag er gråstrupedykker (Podiceps grisegena). Også en hyggelig overraskelse jeg heller aldri har sett tidligere. Den hekker svært få steder i Norge, men er å se langs store deler av kysten om vinteren. Den er 40-46 cm lang og veier mellom 500-900 gram. Gråstrupedykkeren legger mellom 3 og 5 egg, og foreldrene bytter på å ruge eggene.
Det ble fryktelig mye informasjon i ett og samme innlegg, men jeg håper dere har funnet det lærerikt og interessant. De øvrige artene vi observerte i dag var; smålom (ikke sett tidligere), gråmåke, svartbak, fiskemåke, kråke, svartand (ikke sett tidligere), stokkand og kvinand. Jeg prøvde i utgangspunktet å lage et lite utvalg, men så sjansen til å både fortelle litt om både kjente fjes dere kanskje ikke kunne så mye om, samt også å introdusere dere for noen nye.
Har dere sett noen av disse fuglene før? Hvem fra søndagens utflukt er deres favoritt? Jeg holder en knapp på skarven faktisk, da jeg har kjent til den fra jeg var ganske liten, og syns det er utrolig kult hvor dyktig den er til både å fly og å dykke.
Vi snakkes,
Kommentarer
Legg inn en kommentar