Lav - en kort introduksjon
Lav er nok noe alle har hørt om, gjerne i sammenheng med mose. Men hva en lav er, det tror jeg kanskje ikke like mange vet. Norge er ganske unike i Europeisk sammenheng når det kommer til lav, og vi har faktisk rundt 2000 lavarter!
Det er kanskje greit å få på plass hva en lav består av. En lav er ganske spesiell fordi den består av to komponenter som samarbeider og lever sammen. Dette samarbeidet kalles på fagspråk mutualistisk symbiose. Disse komponentene er alltid en sopp og en eller flere grønnalger eller cyanobakterier1. Soppen kalles mykobionten og grønnalgen/cyanobakterien kalles fotobionten.
Uten å bli altfor teknisk vil jeg i korte trekk forklare komponentenes roller. Mykobionten, altså soppen, fungerer som huset til fotobionten, altså algen eller cyanobakteriene. Soppen beskytter fotobionten mot sterkt sollys og uttørking. Grønnalgen forsyner soppen med næring, da algen driver fotosyntese. Lav har ikke røtter, men tar opp næring direkte gjennom overflata. For å artsbestemme en lav må man se på soppen. Hver lav har nemlig sin egen soppart. Det er ganske vanskelig å artsbestemme lav. Man må se på mange små, ulike strukturer som jeg ikke skal gå inn på her. Men nederst i innlegget har jeg lagt ved noen bilder av vanlige og lett gjenkjennelige arter.
Laver vokser sakte og kan bli veldig gamle. De er veldig hardføre og tåler tøffe klimaer og levekår. De trives der få andre trives, for eksempel rett på fjell, på næringsfattig jord og ved lave temperaturer. Noen lavarter kan faktisk drive fotosyntese ved -20oC. Det er ganske utrolig!
Laver er tilpasset dårlig næringstilførsel, så de er veldig effektive på utnytte det de får tak i. Derfor er de gode indikatorer på forurensning og radioaktivitet fordi de kan utnytte seg av forurenset regn. Det kan til tider være problematisk, jeg tenker da særlig på reinsdyra etter Tsjernobyl-ulykka i 1986.
Her i Norge er det ikke vanskelig å få øye på lav. De finnes nesten overalt om man går tur i fjellet eller i skogen. Her kommer bilder av de lavene jeg har en tendens til å finne når jeg er på tur. Neste gang dere er ute, kan dere jo kanskje se om dere kjenner dem igjen?
Fra venstre
Rad 1: kvistlav (Hypogymnia physodes) , grå reinlav (Cladonia rangiferina), slekt årenever (Peltigera)
Rad 2: papirlav (Platismatia glauca), elghornslav (Pseudevernia furfuracea), bristlav (Parmelia sulcata)
Rad 3: grønnever (peltigera aphthosa), slekt begerlav (Cladonia), islandslav (Cetraria islandica)
Håper det har vært interessant med en liten innføring i lav! Vær obs på at vi har mange rødlista lavarter i Norge, så ved mindre man er sikre på hvilken art man har foran seg så er det beste å beundre dem der de er. De er tross alt finest der de hører hjemme.
Vi snakkes,
Det er kanskje greit å få på plass hva en lav består av. En lav er ganske spesiell fordi den består av to komponenter som samarbeider og lever sammen. Dette samarbeidet kalles på fagspråk mutualistisk symbiose. Disse komponentene er alltid en sopp og en eller flere grønnalger eller cyanobakterier1. Soppen kalles mykobionten og grønnalgen/cyanobakterien kalles fotobionten.
Uten å bli altfor teknisk vil jeg i korte trekk forklare komponentenes roller. Mykobionten, altså soppen, fungerer som huset til fotobionten, altså algen eller cyanobakteriene. Soppen beskytter fotobionten mot sterkt sollys og uttørking. Grønnalgen forsyner soppen med næring, da algen driver fotosyntese. Lav har ikke røtter, men tar opp næring direkte gjennom overflata. For å artsbestemme en lav må man se på soppen. Hver lav har nemlig sin egen soppart. Det er ganske vanskelig å artsbestemme lav. Man må se på mange små, ulike strukturer som jeg ikke skal gå inn på her. Men nederst i innlegget har jeg lagt ved noen bilder av vanlige og lett gjenkjennelige arter.
Laver vokser sakte og kan bli veldig gamle. De er veldig hardføre og tåler tøffe klimaer og levekår. De trives der få andre trives, for eksempel rett på fjell, på næringsfattig jord og ved lave temperaturer. Noen lavarter kan faktisk drive fotosyntese ved -20oC. Det er ganske utrolig!
Laver er tilpasset dårlig næringstilførsel, så de er veldig effektive på utnytte det de får tak i. Derfor er de gode indikatorer på forurensning og radioaktivitet fordi de kan utnytte seg av forurenset regn. Det kan til tider være problematisk, jeg tenker da særlig på reinsdyra etter Tsjernobyl-ulykka i 1986.
Her i Norge er det ikke vanskelig å få øye på lav. De finnes nesten overalt om man går tur i fjellet eller i skogen. Her kommer bilder av de lavene jeg har en tendens til å finne når jeg er på tur. Neste gang dere er ute, kan dere jo kanskje se om dere kjenner dem igjen?
Fra venstre
Rad 1: kvistlav (Hypogymnia physodes) , grå reinlav (Cladonia rangiferina), slekt årenever (Peltigera)
Rad 2: papirlav (Platismatia glauca), elghornslav (Pseudevernia furfuracea), bristlav (Parmelia sulcata)
Rad 3: grønnever (peltigera aphthosa), slekt begerlav (Cladonia), islandslav (Cetraria islandica)
Håper det har vært interessant med en liten innføring i lav! Vær obs på at vi har mange rødlista lavarter i Norge, så ved mindre man er sikre på hvilken art man har foran seg så er det beste å beundre dem der de er. De er tross alt finest der de hører hjemme.
Vi snakkes,
Ingrid
1 Cyanobakterier blir også kalt blågrønnbakterier, og ble tidligere omtalt som blågrønnalger.
Informasjonen i innlegget er sjekket med lavflora og introduksjonshefte til mose- og lavfag ved NMBU
Det er kanskje greit å få på plass hva en lav består av. En lav er ganske spesiell fordi den består av to komponenter som samarbeider og lever sammen. Dette samarbeidet kalles på fagspråk mutualistisk symbiose. Disse komponentene er alltid en sopp og en eller flere grønnalger eller cyanobakterier1. Soppen kalles mykobionten og grønnalgen/cyanobakterien kalles fotobionten.
Uten å bli altfor teknisk vil jeg i korte trekk forklare komponentenes roller. Mykobionten, altså soppen, fungerer som huset til fotobionten, altså algen eller cyanobakteriene. Soppen beskytter fotobionten mot sterkt sollys og uttørking. Grønnalgen forsyner soppen med næring, da algen driver fotosyntese. Lav har ikke røtter, men tar opp næring direkte gjennom overflata. For å artsbestemme en lav må man se på soppen. Hver lav har nemlig sin egen soppart. Det er ganske vanskelig å artsbestemme lav. Man må se på mange små, ulike strukturer som jeg ikke skal gå inn på her. Men nederst i innlegget har jeg lagt ved noen bilder av vanlige og lett gjenkjennelige arter.
Laver vokser sakte og kan bli veldig gamle. De er veldig hardføre og tåler tøffe klimaer og levekår. De trives der få andre trives, for eksempel rett på fjell, på næringsfattig jord og ved lave temperaturer. Noen lavarter kan faktisk drive fotosyntese ved -20oC. Det er ganske utrolig!
Laver er tilpasset dårlig næringstilførsel, så de er veldig effektive på utnytte det de får tak i. Derfor er de gode indikatorer på forurensning og radioaktivitet fordi de kan utnytte seg av forurenset regn. Det kan til tider være problematisk, jeg tenker da særlig på reinsdyra etter Tsjernobyl-ulykka i 1986.
Her i Norge er det ikke vanskelig å få øye på lav. De finnes nesten overalt om man går tur i fjellet eller i skogen. Her kommer bilder av de lavene jeg har en tendens til å finne når jeg er på tur. Neste gang dere er ute, kan dere jo kanskje se om dere kjenner dem igjen?
Fra venstre
Rad 1: kvistlav (Hypogymnia physodes) , grå reinlav (Cladonia rangiferina), slekt årenever (Peltigera)
Rad 2: papirlav (Platismatia glauca), elghornslav (Pseudevernia furfuracea), bristlav (Parmelia sulcata)
Rad 3: grønnever (peltigera aphthosa), slekt begerlav (Cladonia), islandslav (Cetraria islandica)
Håper det har vært interessant med en liten innføring i lav! Vær obs på at vi har mange rødlista lavarter i Norge, så ved mindre man er sikre på hvilken art man har foran seg så er det beste å beundre dem der de er. De er tross alt finest der de hører hjemme.
Vi snakkes,
Det er kanskje greit å få på plass hva en lav består av. En lav er ganske spesiell fordi den består av to komponenter som samarbeider og lever sammen. Dette samarbeidet kalles på fagspråk mutualistisk symbiose. Disse komponentene er alltid en sopp og en eller flere grønnalger eller cyanobakterier1. Soppen kalles mykobionten og grønnalgen/cyanobakterien kalles fotobionten.
Uten å bli altfor teknisk vil jeg i korte trekk forklare komponentenes roller. Mykobionten, altså soppen, fungerer som huset til fotobionten, altså algen eller cyanobakteriene. Soppen beskytter fotobionten mot sterkt sollys og uttørking. Grønnalgen forsyner soppen med næring, da algen driver fotosyntese. Lav har ikke røtter, men tar opp næring direkte gjennom overflata. For å artsbestemme en lav må man se på soppen. Hver lav har nemlig sin egen soppart. Det er ganske vanskelig å artsbestemme lav. Man må se på mange små, ulike strukturer som jeg ikke skal gå inn på her. Men nederst i innlegget har jeg lagt ved noen bilder av vanlige og lett gjenkjennelige arter.
Laver vokser sakte og kan bli veldig gamle. De er veldig hardføre og tåler tøffe klimaer og levekår. De trives der få andre trives, for eksempel rett på fjell, på næringsfattig jord og ved lave temperaturer. Noen lavarter kan faktisk drive fotosyntese ved -20oC. Det er ganske utrolig!
Laver er tilpasset dårlig næringstilførsel, så de er veldig effektive på utnytte det de får tak i. Derfor er de gode indikatorer på forurensning og radioaktivitet fordi de kan utnytte seg av forurenset regn. Det kan til tider være problematisk, jeg tenker da særlig på reinsdyra etter Tsjernobyl-ulykka i 1986.
Her i Norge er det ikke vanskelig å få øye på lav. De finnes nesten overalt om man går tur i fjellet eller i skogen. Her kommer bilder av de lavene jeg har en tendens til å finne når jeg er på tur. Neste gang dere er ute, kan dere jo kanskje se om dere kjenner dem igjen?
Fra venstre
Rad 1: kvistlav (Hypogymnia physodes) , grå reinlav (Cladonia rangiferina), slekt årenever (Peltigera)
Rad 2: papirlav (Platismatia glauca), elghornslav (Pseudevernia furfuracea), bristlav (Parmelia sulcata)
Rad 3: grønnever (peltigera aphthosa), slekt begerlav (Cladonia), islandslav (Cetraria islandica)
Håper det har vært interessant med en liten innføring i lav! Vær obs på at vi har mange rødlista lavarter i Norge, så ved mindre man er sikre på hvilken art man har foran seg så er det beste å beundre dem der de er. De er tross alt finest der de hører hjemme.
Vi snakkes,
Ingrid
1 Cyanobakterier blir også kalt blågrønnbakterier, og ble tidligere omtalt som blågrønnalger.
Informasjonen i innlegget er sjekket med lavflora og introduksjonshefte til mose- og lavfag ved NMBU
Kommentarer
Legg inn en kommentar