Mosetur
I mitt aller første innlegg her på bloggen skrev jeg at jeg hadde tenkt til å dele litt om min studenthverdag ved NMBU. Det har jeg ikke gjort så langt, men i går var jeg på mose-ekskursjon og det tenkte jeg var bloggen verdig. Mose er veldig vakkert, men samtidig også utrolig kult!
Mandag morgen våknet jeg av at det tikket inn en melding fra en av venninnene mine. "Skal du på ekskursjon i dag?". Jeg fikk smått panikk, for jeg hadde ikke fått med meg at vi skulle på tur med moser-og-lav-faget. I en forrykende fart fikk jeg på meg strømpebukse og ullgensere, og hev med meg lupe og en yoghurt. Vel fremme på skolen fant jeg ut at ekskursjonen var en ruslerunde til myra like bak campus, og at jeg egentlig hadde hatt veldig god tid. Flaks for meg egentlig, for da fikk jeg spist yoghurten min i ro og mak før det bar ut i skogen.
Det er lenge siden vi holdt på med mose, så det var fint å få litt repetisjon. Dette er jo ikke den beste tiden å se på dem, med tanke på at det har vært frost i flere netter. Det var flere av mosene vi fant som satt ganske godt fast i bakken. I tillegg begynte det å snø ganske kraftig, så jeg vil ikke kalle det en super vellykket mosetur. Men vi fikk sett mye artig, og repetert en del arter så læringsutbyttet var allikevel ganske stort.
I tillegg til det pedagogiske, er det alltid utrolig hyggelig å komme ut på tur med en liten gjeng biologistudenter. Vi hadde med oss en hjelpelærer som er veldig flink, og som faktisk skriver masteroppgave om mose. Etter å ha gått litt ute i kulda fikk motivasjonen seg et lite knekk, og da ble det satt i gang både et lite løpe-race, hode-skulder-kne-og-tå, samt mose-finne-konkurranse. Med litt hjelp fra en kompis kom jeg faktisk på andre plass i konkurranse nummer to. Ikke at det var en veldig høytidelig konkurranse akkurat.
Personlig er jeg av den oppfatning om at mose er ganske undervurdert av de aller fleste. For noen er det nok ikke annet enn den irriterende greia som ødelegger plenen, eller det grønne dottene man kan se i skogen. Men moser er så mye mer, og har vært her så utrolig lenge. Som dere sikkert vet tilhører moser planteriket. De er veldig primitive, og utviklet seg for over 400 millioner år siden. Det at de er primitive vil si at de mangler flere avanserte strukturer som man finner hos mer moderne planter. For eksempel så har de ikke innvendig ledningsvev til å frakte vann og næring, men suger det til seg gjennom hele planten. De mangler også røtter. Men til tross for at de er primitive så er de jo fremdeles sammensatte og kompliserte livsformer, så jeg skal ikke gå så veldig mye i detalj på formering og slike ting. Det er fryktelig mye begreper å holde styr på.
Som sagt så snødde det fælt i dag, så jeg fikk ikke tatt så mange bilder. Jeg bruker derfor noen bilder tatt på feltkurs i sommer. Disse ble i utgangspunktet tatt for at jeg skulle holde styr på de ulike artene, så de er ikke veldig estetiske. Men de er ganske gode til skille de ulike mosene, og det er det jeg har tenkt til å gjøre for dere. Jeg kommer ikke til å skrive så mye individuell artsinfo om hver av disse, men jeg skal skrive artsnavn.
Einerbjørnemose (Polytrichum juniperinum). Små, med ganske faste blader. Hvis jeg ikke husker helt feil er bjørnemosene blant de mer avanserte mosene og har flere cellelag i bladene sine til forskjell fra de andre artene i innlegget. Bjørnemoser har tidligere blitt brukt til å lage matter, visper og koster, og som nødproviant i trange tider.
Etasjemose (Hylocomium splendens). Veldig kul mose, og som dere ser så vokser den i etasjer. Hver etasje representerer et leveår.
Fjærmose (Ptilium crista-castrensis). Lett gjenkjennelig da den ligner en fjær, men kan allikevel forveksles med både furumose og etasjemose, syns iallfall jeg.
Furumose (Pleurozium schreberi). Ligner kanskje på et lite furutre? Her er det iallfall den brune stilken som er kjennetegn, og gjør at det skiller seg ut fra andre lignede moser.
Prakthinnemose (Plagiochila asplenioides). Vakker, liten sak. Denne skiller seg fra de andre mosene i dette innlegget da denne tilhører blant levermosene. Den har ikke nerver i bladene side, og bladene står i to rader. Dette er typiske kjennetegn hos levermosene. De andre mosene det er bilder av hører til hos bladmosene.
Sigdmose (Dicranum). Her skriver jeg bare slektsnavn da vi har over 10 sigdmoser i Norge. Vi gikk faktisk ganske grundig gjennom tre av dem tidligere i dag, men siden dette bildet ble tatt i sommer, og jeg ikke er helt sikker på hvilken art så skal jeg nøye med meg å bare skrive slektsnavn her. De får logisk nok navnet sitt fra de øverste bladene som er formet som sigder.
Ekskursjonen var ikke kun for å titte på de ulike mosene, men også for å samle dem og trene på å nøkle ulike mosearter. I desember har jeg nemlig en mini-eksamen som består av å artsbestemme ulike mosearter som jeg får utdelt. For mange arter må man bruke en såkalt nøkkel for å finne ut akkurat hvilken art man har foran seg. I nøkkelen er det listet opp mange punkter med kjennetegn, og man må da studere planten, og følge de riktige kjennetegna fram til artsnivå. Det høres ganske enkelt ut, men innenfor en del slekter må man faktisk titte på reporduksjonsorganer, nerver i bladene og andre små strukturer for å finne frem til riktig art. Så øvelse gjør mester i akkurat dette, for det er lett å snuble på målstreken.
Det blir nok gjensyn med mose, og kanskje litt mer inngående informasjon om noen utvalgte arter litt senere. Jeg syns som sagt at mose er både spennende og undervurdert, og vil derfor gjerne få dem litt fram i lyset og fortelle dere om alt mosene gjør for oss.
Jeg håper selvfølgelig at dere titter litt ekstra etter på bakken neste gang dere går tur, til tross for snøen. Kanskje finner dere noen av artene avbildet her? Dette er vanlige moser som burde finnes de fleste steder, iallfall her på østlandet. Også håper jeg dere ser frem til å lære litt mer om mose, da jeg ikke gir meg med denne fascinerende plantegruppa helt enda.
Vi snakkes,
Ingrid
Mandag morgen våknet jeg av at det tikket inn en melding fra en av venninnene mine. "Skal du på ekskursjon i dag?". Jeg fikk smått panikk, for jeg hadde ikke fått med meg at vi skulle på tur med moser-og-lav-faget. I en forrykende fart fikk jeg på meg strømpebukse og ullgensere, og hev med meg lupe og en yoghurt. Vel fremme på skolen fant jeg ut at ekskursjonen var en ruslerunde til myra like bak campus, og at jeg egentlig hadde hatt veldig god tid. Flaks for meg egentlig, for da fikk jeg spist yoghurten min i ro og mak før det bar ut i skogen.
Det er lenge siden vi holdt på med mose, så det var fint å få litt repetisjon. Dette er jo ikke den beste tiden å se på dem, med tanke på at det har vært frost i flere netter. Det var flere av mosene vi fant som satt ganske godt fast i bakken. I tillegg begynte det å snø ganske kraftig, så jeg vil ikke kalle det en super vellykket mosetur. Men vi fikk sett mye artig, og repetert en del arter så læringsutbyttet var allikevel ganske stort.
I tillegg til det pedagogiske, er det alltid utrolig hyggelig å komme ut på tur med en liten gjeng biologistudenter. Vi hadde med oss en hjelpelærer som er veldig flink, og som faktisk skriver masteroppgave om mose. Etter å ha gått litt ute i kulda fikk motivasjonen seg et lite knekk, og da ble det satt i gang både et lite løpe-race, hode-skulder-kne-og-tå, samt mose-finne-konkurranse. Med litt hjelp fra en kompis kom jeg faktisk på andre plass i konkurranse nummer to. Ikke at det var en veldig høytidelig konkurranse akkurat.
Personlig er jeg av den oppfatning om at mose er ganske undervurdert av de aller fleste. For noen er det nok ikke annet enn den irriterende greia som ødelegger plenen, eller det grønne dottene man kan se i skogen. Men moser er så mye mer, og har vært her så utrolig lenge. Som dere sikkert vet tilhører moser planteriket. De er veldig primitive, og utviklet seg for over 400 millioner år siden. Det at de er primitive vil si at de mangler flere avanserte strukturer som man finner hos mer moderne planter. For eksempel så har de ikke innvendig ledningsvev til å frakte vann og næring, men suger det til seg gjennom hele planten. De mangler også røtter. Men til tross for at de er primitive så er de jo fremdeles sammensatte og kompliserte livsformer, så jeg skal ikke gå så veldig mye i detalj på formering og slike ting. Det er fryktelig mye begreper å holde styr på.
Som sagt så snødde det fælt i dag, så jeg fikk ikke tatt så mange bilder. Jeg bruker derfor noen bilder tatt på feltkurs i sommer. Disse ble i utgangspunktet tatt for at jeg skulle holde styr på de ulike artene, så de er ikke veldig estetiske. Men de er ganske gode til skille de ulike mosene, og det er det jeg har tenkt til å gjøre for dere. Jeg kommer ikke til å skrive så mye individuell artsinfo om hver av disse, men jeg skal skrive artsnavn.
Einerbjørnemose (Polytrichum juniperinum). Små, med ganske faste blader. Hvis jeg ikke husker helt feil er bjørnemosene blant de mer avanserte mosene og har flere cellelag i bladene sine til forskjell fra de andre artene i innlegget. Bjørnemoser har tidligere blitt brukt til å lage matter, visper og koster, og som nødproviant i trange tider.
Etasjemose (Hylocomium splendens). Veldig kul mose, og som dere ser så vokser den i etasjer. Hver etasje representerer et leveår.
Fjærmose (Ptilium crista-castrensis). Lett gjenkjennelig da den ligner en fjær, men kan allikevel forveksles med både furumose og etasjemose, syns iallfall jeg.
Furumose (Pleurozium schreberi). Ligner kanskje på et lite furutre? Her er det iallfall den brune stilken som er kjennetegn, og gjør at det skiller seg ut fra andre lignede moser.
Prakthinnemose (Plagiochila asplenioides). Vakker, liten sak. Denne skiller seg fra de andre mosene i dette innlegget da denne tilhører blant levermosene. Den har ikke nerver i bladene side, og bladene står i to rader. Dette er typiske kjennetegn hos levermosene. De andre mosene det er bilder av hører til hos bladmosene.
Sigdmose (Dicranum). Her skriver jeg bare slektsnavn da vi har over 10 sigdmoser i Norge. Vi gikk faktisk ganske grundig gjennom tre av dem tidligere i dag, men siden dette bildet ble tatt i sommer, og jeg ikke er helt sikker på hvilken art så skal jeg nøye med meg å bare skrive slektsnavn her. De får logisk nok navnet sitt fra de øverste bladene som er formet som sigder.
Ekskursjonen var ikke kun for å titte på de ulike mosene, men også for å samle dem og trene på å nøkle ulike mosearter. I desember har jeg nemlig en mini-eksamen som består av å artsbestemme ulike mosearter som jeg får utdelt. For mange arter må man bruke en såkalt nøkkel for å finne ut akkurat hvilken art man har foran seg. I nøkkelen er det listet opp mange punkter med kjennetegn, og man må da studere planten, og følge de riktige kjennetegna fram til artsnivå. Det høres ganske enkelt ut, men innenfor en del slekter må man faktisk titte på reporduksjonsorganer, nerver i bladene og andre små strukturer for å finne frem til riktig art. Så øvelse gjør mester i akkurat dette, for det er lett å snuble på målstreken.
Det blir nok gjensyn med mose, og kanskje litt mer inngående informasjon om noen utvalgte arter litt senere. Jeg syns som sagt at mose er både spennende og undervurdert, og vil derfor gjerne få dem litt fram i lyset og fortelle dere om alt mosene gjør for oss.
Jeg håper selvfølgelig at dere titter litt ekstra etter på bakken neste gang dere går tur, til tross for snøen. Kanskje finner dere noen av artene avbildet her? Dette er vanlige moser som burde finnes de fleste steder, iallfall her på østlandet. Også håper jeg dere ser frem til å lære litt mer om mose, da jeg ikke gir meg med denne fascinerende plantegruppa helt enda.
Vi snakkes,
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar