Ukas art: EUROPEISK HUMMER
Dere kjenner den kanskje best fra middagsbordet eller fra menyen på dyre restauranter. Disse dyra blir ansett som delikatesser verden over, men hvem er de før de havner på tallerkenen?
Vi har passert 1.oktober, og for mange betyr det kun én ting - hummerfiske. I Norge er fisking av hummer sterkt regulert, og det er mange regler som må følges. Personlig er jeg ikke så veldig glad i å spise hummer, men jeg syns likevel den er veldig interessant. Siden arten nå er en snakkis over hele landet, tenkte jeg det var passende å skrive litt om den her på bloggen, og har derfor gjort den til ukas art.
Den europeiske hummeren (Homarus gammarus) er å finne langs nesten hele Norskekysten, fra svenskegrensa og helt opp til Nordland (sporadiske funn nord for Trøndelag). Den kan bli ganske så stor, og det ryktes om fangst av dyr helt opp i 10 kg(!!).
En god beskrivelse av arten er egentlig treg. Den beveger seg ikke særlig raskt, den bruker et år på å modne rogna, den blir kjønnsmoden når den er rundt 10 år gammel, og den liker å ligge gjemt i stein og kløfter. Som de fleste andre trege, havlevende dyr kan hummeren også bli veldig gammel. Hannene blir rundt 40 år gamle, mens hunnene kan bli opptil 70 år!
Klørne til hummeren er veldig karakteristiske. Den største kloa er knusekloa. Hummeren er et rovdyr og bruker knusekloa til å knuse byttet sitt. Føden består i hovedsak av andre krepsdyr, men også av snegler og skjell. Saksekloa er navnet på den minste kloa, og den er hovedsakelig et våpen. Det veldig stilige med klørne er at de egentlig er et par av beina. Hummeren tilhører ordenen tifotkreps, og alle artene som tilhører her har fem par med bein. Hos hummeren har det femte paret spesialisert seg og utviklet seg til klør. Denne spesialiseringen finner vi igjen hos mange arter tifotkreps, som f.eks krabber og kreps.
Legg også merke til at hummeren ikke er rød som i kokt tilstand, men faktisk nesten helt svart. Det finnes også noen få individer som er helt blå, og noen ytterlige få som faktisk ser ut som at de er delt i to. De blå hummerne er ikke så veldig vanlige, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor de får den fargen. Jeg vil anta at det er en slags mutasjon i arvestoffet. Har også lest at det kan være en blanding mellom gener og kosthold. Uansett er de utrolig fine, vil anbefale å ta et kjapt google-søk og se på fargen. Det ser ikke ut som noe som hører hjemme i norske farvann.
Jeg har aldri sett en blå hummer, har dere? Og har dere en teori om hvorfor den blir blå?
Stakkarsen på bildet er nok fin og rød nå, da denne ble fisket av min bestefar i går. Jeg syns det er veldig artig med hummerfiske, men syns også det er utrolig fint at det blir regulert så godt som det blir. Havet hadde ikke vært det samme uten den sorte kardinal.
Vi snakkes,
Ingrid
Vi har passert 1.oktober, og for mange betyr det kun én ting - hummerfiske. I Norge er fisking av hummer sterkt regulert, og det er mange regler som må følges. Personlig er jeg ikke så veldig glad i å spise hummer, men jeg syns likevel den er veldig interessant. Siden arten nå er en snakkis over hele landet, tenkte jeg det var passende å skrive litt om den her på bloggen, og har derfor gjort den til ukas art.
Den europeiske hummeren (Homarus gammarus) er å finne langs nesten hele Norskekysten, fra svenskegrensa og helt opp til Nordland (sporadiske funn nord for Trøndelag). Den kan bli ganske så stor, og det ryktes om fangst av dyr helt opp i 10 kg(!!).
En god beskrivelse av arten er egentlig treg. Den beveger seg ikke særlig raskt, den bruker et år på å modne rogna, den blir kjønnsmoden når den er rundt 10 år gammel, og den liker å ligge gjemt i stein og kløfter. Som de fleste andre trege, havlevende dyr kan hummeren også bli veldig gammel. Hannene blir rundt 40 år gamle, mens hunnene kan bli opptil 70 år!
Klørne til hummeren er veldig karakteristiske. Den største kloa er knusekloa. Hummeren er et rovdyr og bruker knusekloa til å knuse byttet sitt. Føden består i hovedsak av andre krepsdyr, men også av snegler og skjell. Saksekloa er navnet på den minste kloa, og den er hovedsakelig et våpen. Det veldig stilige med klørne er at de egentlig er et par av beina. Hummeren tilhører ordenen tifotkreps, og alle artene som tilhører her har fem par med bein. Hos hummeren har det femte paret spesialisert seg og utviklet seg til klør. Denne spesialiseringen finner vi igjen hos mange arter tifotkreps, som f.eks krabber og kreps.
Legg også merke til at hummeren ikke er rød som i kokt tilstand, men faktisk nesten helt svart. Det finnes også noen få individer som er helt blå, og noen ytterlige få som faktisk ser ut som at de er delt i to. De blå hummerne er ikke så veldig vanlige, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor de får den fargen. Jeg vil anta at det er en slags mutasjon i arvestoffet. Har også lest at det kan være en blanding mellom gener og kosthold. Uansett er de utrolig fine, vil anbefale å ta et kjapt google-søk og se på fargen. Det ser ikke ut som noe som hører hjemme i norske farvann.
Jeg har aldri sett en blå hummer, har dere? Og har dere en teori om hvorfor den blir blå?
Stakkarsen på bildet er nok fin og rød nå, da denne ble fisket av min bestefar i går. Jeg syns det er veldig artig med hummerfiske, men syns også det er utrolig fint at det blir regulert så godt som det blir. Havet hadde ikke vært det samme uten den sorte kardinal.
Vi snakkes,
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar