Dimorfi
Som biologistudent er det mange felt og begreper jeg må innom. Artskunnskap er kun en liten del av det å sette seg inn i naturen samspill. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om et begrep og fenomen dere alle sikkert har tenkt over, men kanskje ikke kjenner mekanismene bak.
Begrepet dimorfi referer til forskjellige former hos individer innen samme dyreart. Det finnes flere typer dimorfi, jeg skal i dette innlegget gi en kort introduksjon til fire typer dimorfi, samt eksempler fra dyreverden dere sikkert har vært borti. Jeg har dessverre ikke fått tatt noen bilder av eksemplene mine selv, så i dette innlegget har jeg lånt alle bildene fra ulike opphav. Det er linket til opprinnelig nettside over eller under alle bildene.
Jeg starter med kjønnsdimorfi, for det er kanskje de forskjellene flest har lagt merke til. Kjønnsdimorfi er et begrep som blir brukt om tre forskjellige "nivåer". Det kan omhandle reproduksjonsorganer, ytre karaktertrekk eller sosiale forskjeller. Sistnevnte er mest merkbar hos mennesker. Jeg tenkte å fokusere på de ytre karaktertrekkene, det som betegnes som sekundær kjønnsdimorfi. Drivkraften bak kjønnsdimorfien ligger vel som alt annet i evolusjonen - praktiske grunner og tilpasninger hver enkelt art har tilegnet seg, som oftest med seksuell seleksjon som hoved-driver. For noen arter har det resultert i at hannen er større enn hunnen, mens hos andre er det omvendt (Eks. ugler og andre rovfugler). Fuglene er prakteksempler på kjønnsdimorfi der det f. eks hos hønsefugler, ender, og paradisfugler er veldig tydelig forskjell mellom kjønnene. Hvis vi tar for oss fasanen er hunnens fjærdrakt kammuflasjefarget, mens hannen har mange, flotte farger. Sannsynligvis er dette tilpasning til konkurranse og beskyttelse. Hannen må ha flotte farger for å utkonkurrere de andre hannene, mens hunnens drakt skal gå i ett med omgivelsene slik at hun ikke er utsatt for fare når hun ligger på reiret. Fuglesang er også et eksempel da det særlig er hannene som har de utpregede, vakre melodiene.
Eksempler på pattedyrs forskjeller kan være hannløvens manke, elgens gevir eller klappmyssens nese. Kjønnsdimorfi er også meget utpreget blant insekter og fisk. Hos insekter har hannene ofte ekstra utvekster, mens hos fisken finnes det flere arter der hannfisken lever fastvokst på hunnen. Det finnes også sesongbasert kjønnsdimorfi, blant annet hos laksen som blir rød i gyteperioden.
Bilde av elg (Alces alces) lånt fra pixabay.
Sesongdimorfi er nok også ganske kjent for mange. Et godt eksempel her er den vakre fjellreven. Om sommeren er den mørk i fargene, mens den om vinteren skifter farge til hvit vinterpels. Harer og fjellryper er andre eksempler på dette. Fargeforandringen er en forsvarsmekanisme og/eller en jaktmekanisme slik at arten kan gå i ett med omgivelsene. Hvis vi fortsetter med fjellreven blir den som kjent hvit om vinteren for å gå i ett med snøen. Det blir dermed enklere for den å jakte på byttedyrene, da de ikke skiller den fra omgivelsene.
Bilde av fjellrev (Vulpes lagopus) hentet fra snl. Her i overgangsdrakt mellom sommer- og vinterpels.
Det finnes også noe som heter generasjonsdimorfi. Dette er ikke veldig utbredt i dyreriket, men finnes blant annet hos noen nesledyr. Hos plantene er det vanligere, blant annet hos moser og sopp. Organismene veksler mellom kjønnete og ukjønnete generasjoner, som gjerne har veldig forskjellig bygning. På bildet under (hentet fra snl) ser vi generasjonsveksling hos stormaneter. Der polyppene formerer seg ukjønnet, mens medusene formerer seg kjønnet.
Til slutt, litt kort om polydimorfi. Dette er mest utbredt blant insekter. Polydirmorfi referer til forskjellige former i bygning og funksjon innen for en enkelt art. De mest kjente eksemplene her er nok bier og maur. Biene har samfunn bygd opp av arbeidere, droner og én dronning, hvorav arbeiderne er sterile hunner og dronene er hanner. Maur har liknende oppbygning med soldatmaur, arbeidere, dronning, hanner og mellomstadier. Alle har hver sin tildelte rolle i samfunnet og utfører forskjellige funksjoner.
Øverst til nederst: arbeider, dronning, drone. Europeisk honningbie (Apis mellifera). Bilde lånt herfra, tatt og eies av Alex Wild.
Det ble mye informasjon, men jeg personlig syns jeg dette er et meget spennende fenomen. Jeg er særlig fascinert av bie-hierarkiet, så det er mulig det kommer et mer omfattende innlegg om det senere. Det ble kanskje ikke så mye ny informasjon her, da forskjeller mellom kjønn og innad i arter er kjent for de aller fleste. Likevel håper jeg dere har fått noe ut av innlegget og syns det har vært interessant lesing.
Vi prates snart!
Ingrid
Begrepet dimorfi referer til forskjellige former hos individer innen samme dyreart. Det finnes flere typer dimorfi, jeg skal i dette innlegget gi en kort introduksjon til fire typer dimorfi, samt eksempler fra dyreverden dere sikkert har vært borti. Jeg har dessverre ikke fått tatt noen bilder av eksemplene mine selv, så i dette innlegget har jeg lånt alle bildene fra ulike opphav. Det er linket til opprinnelig nettside over eller under alle bildene.
Jeg starter med kjønnsdimorfi, for det er kanskje de forskjellene flest har lagt merke til. Kjønnsdimorfi er et begrep som blir brukt om tre forskjellige "nivåer". Det kan omhandle reproduksjonsorganer, ytre karaktertrekk eller sosiale forskjeller. Sistnevnte er mest merkbar hos mennesker. Jeg tenkte å fokusere på de ytre karaktertrekkene, det som betegnes som sekundær kjønnsdimorfi. Drivkraften bak kjønnsdimorfien ligger vel som alt annet i evolusjonen - praktiske grunner og tilpasninger hver enkelt art har tilegnet seg, som oftest med seksuell seleksjon som hoved-driver. For noen arter har det resultert i at hannen er større enn hunnen, mens hos andre er det omvendt (Eks. ugler og andre rovfugler). Fuglene er prakteksempler på kjønnsdimorfi der det f. eks hos hønsefugler, ender, og paradisfugler er veldig tydelig forskjell mellom kjønnene. Hvis vi tar for oss fasanen er hunnens fjærdrakt kammuflasjefarget, mens hannen har mange, flotte farger. Sannsynligvis er dette tilpasning til konkurranse og beskyttelse. Hannen må ha flotte farger for å utkonkurrere de andre hannene, mens hunnens drakt skal gå i ett med omgivelsene slik at hun ikke er utsatt for fare når hun ligger på reiret. Fuglesang er også et eksempel da det særlig er hannene som har de utpregede, vakre melodiene.
Eksempler på pattedyrs forskjeller kan være hannløvens manke, elgens gevir eller klappmyssens nese. Kjønnsdimorfi er også meget utpreget blant insekter og fisk. Hos insekter har hannene ofte ekstra utvekster, mens hos fisken finnes det flere arter der hannfisken lever fastvokst på hunnen. Det finnes også sesongbasert kjønnsdimorfi, blant annet hos laksen som blir rød i gyteperioden.
Bilde av elg (Alces alces) lånt fra pixabay.
Sesongdimorfi er nok også ganske kjent for mange. Et godt eksempel her er den vakre fjellreven. Om sommeren er den mørk i fargene, mens den om vinteren skifter farge til hvit vinterpels. Harer og fjellryper er andre eksempler på dette. Fargeforandringen er en forsvarsmekanisme og/eller en jaktmekanisme slik at arten kan gå i ett med omgivelsene. Hvis vi fortsetter med fjellreven blir den som kjent hvit om vinteren for å gå i ett med snøen. Det blir dermed enklere for den å jakte på byttedyrene, da de ikke skiller den fra omgivelsene.
Bilde av fjellrev (Vulpes lagopus) hentet fra snl. Her i overgangsdrakt mellom sommer- og vinterpels.
Det finnes også noe som heter generasjonsdimorfi. Dette er ikke veldig utbredt i dyreriket, men finnes blant annet hos noen nesledyr. Hos plantene er det vanligere, blant annet hos moser og sopp. Organismene veksler mellom kjønnete og ukjønnete generasjoner, som gjerne har veldig forskjellig bygning. På bildet under (hentet fra snl) ser vi generasjonsveksling hos stormaneter. Der polyppene formerer seg ukjønnet, mens medusene formerer seg kjønnet.
Til slutt, litt kort om polydimorfi. Dette er mest utbredt blant insekter. Polydirmorfi referer til forskjellige former i bygning og funksjon innen for en enkelt art. De mest kjente eksemplene her er nok bier og maur. Biene har samfunn bygd opp av arbeidere, droner og én dronning, hvorav arbeiderne er sterile hunner og dronene er hanner. Maur har liknende oppbygning med soldatmaur, arbeidere, dronning, hanner og mellomstadier. Alle har hver sin tildelte rolle i samfunnet og utfører forskjellige funksjoner.
Øverst til nederst: arbeider, dronning, drone. Europeisk honningbie (Apis mellifera). Bilde lånt herfra, tatt og eies av Alex Wild.
Det ble mye informasjon, men jeg personlig syns jeg dette er et meget spennende fenomen. Jeg er særlig fascinert av bie-hierarkiet, så det er mulig det kommer et mer omfattende innlegg om det senere. Det ble kanskje ikke så mye ny informasjon her, da forskjeller mellom kjønn og innad i arter er kjent for de aller fleste. Likevel håper jeg dere har fått noe ut av innlegget og syns det har vært interessant lesing.
Vi prates snart!
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar