Ukas art: Hyrdestær
Etter maaange ukers pause er det tid for ukas art igjen. Jeg holder meg i Asia og skal presentere den fuglen jeg så aller, aller mest av, nemlig Hyrdestaren, eller common myna som den heter på engelsk.
Hyrdestær (Acridotheres tristis) var den første fuglen jeg klarte å artsbestemme, allerede første dagen i Bangkok. Jeg var kjempefornøyd med meg selv, og skikkelig glad for å ha sett en ny og eksotisk fugl. Jeg fant ganske fort ut at den dessverre ikke var så eksotisk, men heller ekstremt vanlig og jeg så den mange, mange ganger hver eneste dag resten av måneden. Jeg har i etterkant funnet ut at den faktisk er litt upopulær i verdensbildet og er svartelistet flere steder. Den har blant annet blitt introdusert til Australia og er i ferd med å utkonkurrere flere arter og skape trøbbel i økosystemene. Den er faktisk så upopulære at den er blant verdens 100 verste invaderende arter.
Hyrdestær er en spurvefugl i stærfamilien. I Norge har vi jo vanlig stær som de aller fleste kjenner til, med sin glinsende fjærdrakt med hvite prikker. Et gledelig syn for mange når våren nærmer seg. Så vidt jeg har forstått reiser ikke hyrdestæren i noe særlig grad, og den er veldig territorial der den er. Den er altetende, og har tilpasset seg bymiljøer og andre menneskeskapte områder svært godt. Hovedhabitatet er i utgangspunktet skogsterreng. Til tross for sin tilpasningsdyktighet opplever den nedgang i noen områder i Singapore og Malaysia hvor det har blitt introdusert en annen stær, javastær (Acridotheres javanicus), som utkonkurrerer den. Noen vil kanskje kalle dette karma...
Den har en interessant sang som inneholder både kvekking, hese skrik, kvitring, klikking, fløyting og knurring. Stor vokabular med andre ord. På grunn av dette vokabularet er den også en populær burfugl. Dessverre må man jo nesten si da fuglen er meget sosial og trives i store grupper. De samles om kvelden og synger høyt sammen før de faller til ro og overnatter sammen. De begynner å synge igjen like før soloppgang.
Det ser ut til at hyrdestær er monogame og hekker i fast par hele livet. Hekking er ikke like sesongbasert som her i nord, og de får unger stort sett gjennom hele året. De kan hekke så langt opp som 3000 moh. i Himalaya. De legger normalt 4-6 egg.
Det var en kort introduksjon til hyrdestæren, eller common myna som den heter i hjernen min. Artig fugl som du helt sikkert treffer på skulle du befinne deg i Asia.
Vi snakkes,
Ingrid
Hyrdestær (Acridotheres tristis) var den første fuglen jeg klarte å artsbestemme, allerede første dagen i Bangkok. Jeg var kjempefornøyd med meg selv, og skikkelig glad for å ha sett en ny og eksotisk fugl. Jeg fant ganske fort ut at den dessverre ikke var så eksotisk, men heller ekstremt vanlig og jeg så den mange, mange ganger hver eneste dag resten av måneden. Jeg har i etterkant funnet ut at den faktisk er litt upopulær i verdensbildet og er svartelistet flere steder. Den har blant annet blitt introdusert til Australia og er i ferd med å utkonkurrere flere arter og skape trøbbel i økosystemene. Den er faktisk så upopulære at den er blant verdens 100 verste invaderende arter.
Hyrdestær er en spurvefugl i stærfamilien. I Norge har vi jo vanlig stær som de aller fleste kjenner til, med sin glinsende fjærdrakt med hvite prikker. Et gledelig syn for mange når våren nærmer seg. Så vidt jeg har forstått reiser ikke hyrdestæren i noe særlig grad, og den er veldig territorial der den er. Den er altetende, og har tilpasset seg bymiljøer og andre menneskeskapte områder svært godt. Hovedhabitatet er i utgangspunktet skogsterreng. Til tross for sin tilpasningsdyktighet opplever den nedgang i noen områder i Singapore og Malaysia hvor det har blitt introdusert en annen stær, javastær (Acridotheres javanicus), som utkonkurrerer den. Noen vil kanskje kalle dette karma...
Den har en interessant sang som inneholder både kvekking, hese skrik, kvitring, klikking, fløyting og knurring. Stor vokabular med andre ord. På grunn av dette vokabularet er den også en populær burfugl. Dessverre må man jo nesten si da fuglen er meget sosial og trives i store grupper. De samles om kvelden og synger høyt sammen før de faller til ro og overnatter sammen. De begynner å synge igjen like før soloppgang.
Det ser ut til at hyrdestær er monogame og hekker i fast par hele livet. Hekking er ikke like sesongbasert som her i nord, og de får unger stort sett gjennom hele året. De kan hekke så langt opp som 3000 moh. i Himalaya. De legger normalt 4-6 egg.
Det var en kort introduksjon til hyrdestæren, eller common myna som den heter i hjernen min. Artig fugl som du helt sikkert treffer på skulle du befinne deg i Asia.
Vi snakkes,
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar