Ukas art: Stær
Hallo, alle sammen! Det nærmer seg vår og alt den bringer med seg. Høydepunktet for meg er, som dere kanskje allerede har gjettet, trekkfuglenes tilbakekomst. Denne onsdagen skal jeg skrive litt om en av dem.
På søndag var jeg på jobb i gamlebyen i Fredrikstad. På vei tilbake til bilen hørte jeg et voldsomt spetakkel fra en av trærne ved kirkegården. Ved mangel på kikkert, dro jeg frem kameraet og tok et bilde av bråkmakeren. Til min store fornøyelse var det en stær som sang av full hals, en tilbakevendt kjenning på utkikk etter make.
For mange er nettopp stæren (Sturnus vulgaris) et kjærkomment vårtegn. Den ankommer tidlig og har et utrolig sangrepertoar. Stæren er nemlig en ekspert-imitator og kan etterligne mange andre fuglearter, som for eksempel fiskemåke og vipe. Sangen er veldig viktig for stæren da den både hjelper til med å tiltrekke en make, samt at den holder andre hanner unna. Stæren legger eggene sine i hull andre fugler har laget, den er en såkalt sekundær hullruger. Hulla kan være laget av flaggspett eller grønnspett, men den går også i fuglekasser hvis de har store nok hull.
Fuglen trives best i åpne landskap. Den pleide å være en veldig vanlig art i kulturlandskapet, men har dessverre gått kraftig tilbake de siste åra. Jeg er litt usikker på hvorfor, men det går det sikkert an å finne ut av hvis noen skulle være interessert i å vite det. Stæren spiser insekter og meitemark. Om høsten samles den gjerne i flokker for å finne og spise mat. Den samles i enda større flokker før den trekker sørover for vinteren. Dere husker kanskje artikkelen i VG eller Dagbladet (eller en anen nettavis, husker ikke helt) i høst om de enorme stærflokkene som hadde overnattet i en tysk by og bæsjet ned alt av biler og gater? Jeg har også tidligere lest en artikkel som beskrev hvordan myndighetene i Roma ble så desperate etter all fuglebæsjen at de prøve å leie inn falker til å skremme bort stærflokkene (kilde på dette lengre ned).
De enorme stærflokkene er også kjent for et annet fenomen enn mengder med bæsj - heldigvis. De er blant fugleartene som driver med den fantastiske dansen på himmelen. Hvorfor de danser som de gjør er usikkert, men det er utviklet flere teorier om det. En teori er at formasjonen endres for at hver fugl hele tiden skal ha mulighet til å ha god sikt rundt seg, en annen er at fuglene reagerer på de nærmeste seks-syv fuglene og beveger seg deretter. Dansen i seg selv kan virke som et forsvar mot predator. Mer informasjon om fenomenet og kilden jeg har brukt kan dere finne ved å trykke HER. Biologen som kommenterer i denne artikkelen er faktisk en av foreleserne mine for øyeblikket. Liten fun fact for dere som lurte på det.
Et av bildene jeg knipset av stæren. Ikke akkurat det mest beskrivende bildet, men det var i utgangspunktet kun tatt for at jeg skulle se hvilken fugl det var. Under er et bedre bilde som beskriver arten bedre. Det har jeg lånt fra pixabay, og det er tatt av en som kaller seg Pexels (link til pixabay-profilen hans finner du HER). For dere som ikke vet helt hva pixabay er så er det en nettside der man kan laste ned og låne høykvalitetsbilder gratis.
Stæren kan til dels minne om svarttrosten om da begge artene tilbringer en del tid på bakken, begge er mørke og har lyse nebb. Stæren kan skilles fra svarttrost ved at den spankulerer på bakken, mens svarttrosten hopper. I tillegg skinner eller glinser fjærdrakten til stæren i grønt og lilla, samt at den tidlig på året har en del spetter eller prikker slik som på dette bildet.
Jeg håper dere har lært noe nytt om denne vakre fuglen, og at dere skal titte litt ekstra etter den ute i dagene som kommer. Og for all del - ønsk den hjertelig velkommen!
Vi snakkes,
Ingrid
På søndag var jeg på jobb i gamlebyen i Fredrikstad. På vei tilbake til bilen hørte jeg et voldsomt spetakkel fra en av trærne ved kirkegården. Ved mangel på kikkert, dro jeg frem kameraet og tok et bilde av bråkmakeren. Til min store fornøyelse var det en stær som sang av full hals, en tilbakevendt kjenning på utkikk etter make.
For mange er nettopp stæren (Sturnus vulgaris) et kjærkomment vårtegn. Den ankommer tidlig og har et utrolig sangrepertoar. Stæren er nemlig en ekspert-imitator og kan etterligne mange andre fuglearter, som for eksempel fiskemåke og vipe. Sangen er veldig viktig for stæren da den både hjelper til med å tiltrekke en make, samt at den holder andre hanner unna. Stæren legger eggene sine i hull andre fugler har laget, den er en såkalt sekundær hullruger. Hulla kan være laget av flaggspett eller grønnspett, men den går også i fuglekasser hvis de har store nok hull.
Fuglen trives best i åpne landskap. Den pleide å være en veldig vanlig art i kulturlandskapet, men har dessverre gått kraftig tilbake de siste åra. Jeg er litt usikker på hvorfor, men det går det sikkert an å finne ut av hvis noen skulle være interessert i å vite det. Stæren spiser insekter og meitemark. Om høsten samles den gjerne i flokker for å finne og spise mat. Den samles i enda større flokker før den trekker sørover for vinteren. Dere husker kanskje artikkelen i VG eller Dagbladet (eller en anen nettavis, husker ikke helt) i høst om de enorme stærflokkene som hadde overnattet i en tysk by og bæsjet ned alt av biler og gater? Jeg har også tidligere lest en artikkel som beskrev hvordan myndighetene i Roma ble så desperate etter all fuglebæsjen at de prøve å leie inn falker til å skremme bort stærflokkene (kilde på dette lengre ned).
De enorme stærflokkene er også kjent for et annet fenomen enn mengder med bæsj - heldigvis. De er blant fugleartene som driver med den fantastiske dansen på himmelen. Hvorfor de danser som de gjør er usikkert, men det er utviklet flere teorier om det. En teori er at formasjonen endres for at hver fugl hele tiden skal ha mulighet til å ha god sikt rundt seg, en annen er at fuglene reagerer på de nærmeste seks-syv fuglene og beveger seg deretter. Dansen i seg selv kan virke som et forsvar mot predator. Mer informasjon om fenomenet og kilden jeg har brukt kan dere finne ved å trykke HER. Biologen som kommenterer i denne artikkelen er faktisk en av foreleserne mine for øyeblikket. Liten fun fact for dere som lurte på det.
Et av bildene jeg knipset av stæren. Ikke akkurat det mest beskrivende bildet, men det var i utgangspunktet kun tatt for at jeg skulle se hvilken fugl det var. Under er et bedre bilde som beskriver arten bedre. Det har jeg lånt fra pixabay, og det er tatt av en som kaller seg Pexels (link til pixabay-profilen hans finner du HER). For dere som ikke vet helt hva pixabay er så er det en nettside der man kan laste ned og låne høykvalitetsbilder gratis.
Stæren kan til dels minne om svarttrosten om da begge artene tilbringer en del tid på bakken, begge er mørke og har lyse nebb. Stæren kan skilles fra svarttrost ved at den spankulerer på bakken, mens svarttrosten hopper. I tillegg skinner eller glinser fjærdrakten til stæren i grønt og lilla, samt at den tidlig på året har en del spetter eller prikker slik som på dette bildet.
Jeg håper dere har lært noe nytt om denne vakre fuglen, og at dere skal titte litt ekstra etter den ute i dagene som kommer. Og for all del - ønsk den hjertelig velkommen!
Vi snakkes,
Ingrid
Har sett slik fantastisk dans i Roma, nå vet jeg at dette var stær!
SvarSlettBente🌱