Ukas art: Rødhodeand og Mandarinand

Hallo, hallo! Det ble ingen ukas art forrige uke, dessverre. Beklager så mye til dere som savna det. Skal prøve å gjøre opp for meg med å skrive om to arter denne uka. Jeg har valgt to ender denne gangen. Begge veldig pene, og ganske så spesielle. Den ene, mandarinand, er nok kjent for ganske mange, men likevel kan dere forhåpentligvis lære noe nytt.

Denne helga har jeg vært i Sveits, nærmere bestemt i Luzern og noen av landsbyene rundt. I Luzern traff jeg på mange arter kjent hjemmefra, men også noen nye fjes. Det er de nye fjesene det skal dreie seg om i dag, og jeg må innrømme at det selv har vært spennende å lære om disse endene. Det kommer et litt mer detaljert innlegg om turen senere.

Ikke den beste kvaliteten på dette bildet
 da det ble tatt med zoom på mobilkameraet.
 Men her er iallfall hunnen bak, og
hannen foran. 

Vi begynner med rødhodeand (Netta rufina). Dette er en dykkand, men minner egentlig mer om gressendene. Hannen er veldig vakker, og har rundt hode med en kraftig oransje-rød farge. Nebbet er rød, og øynene er røde. Den er ganske umiskjennelig. Hunnen er en del kjedeligere og har fargedrakt tilpasset kamuflasje og eggruging. Hun legger 8-12 egg, og ruger dem i ca. 28 dager. Etter syv uker er ungene flygedyktige og mer eller mindre klare for å stå på egne bein. Begge kjønn har en slags bjeffende lyd, og hvis hannen skal lokke på hunnen kan det minne om et nys. Denne finnes ikke i Norge, men er utbredt flere steder i Europa.

Mandarinanda sett i Sveits. Usikker på kjønn, men heller
mot hann. 

Mandarinand (Aix gareliculata) er som sagt sikkert kjent for mange. Det er da særlig hannens paringsdrakt som er kjent. Jeg er faktisk litt usikker på om jeg så hunnen eller hannen i den såkalte eklipsedrakten da jeg var i Sveits. Legger ved bilde, så hvis noen kan si med sikkerhet hvilket kjønn det er setter jeg stor pris på det. På en side syns jeg det er litt rart at den ikke er i paringsdrakt, med tanke på at rødhodeanda var det. Men samtidig så er hunnen ofte illustrert med brunt/grått nebb, mens hannen er illustrert med rødt. Anda jeg så hadde rødt nebb, så jeg heller derfor litt mot hannen, men jeg har også sett hunnen illustrert med rødt så jeg syns det er litt vanskelig å si.
EDIT: leste i min asiatiske fuglebok at hunnen har mer rosa-aktig nebb, mens hannens er mer kraftig rødt. Er fremdeles usikker, så kommenter gjerne hva dere tror.

Bilde lånt fra pixabay. Foto: jstarj

Mandarinanda tilhører slekten Aix, som kun har to arter. Den andre arten heter brudeand (Aix sponsa) og er også svært vakker. Mandarinand er orginalt fra Asia, mens brudeand tilhører i Nord-Amerika. Mandarinand har blitt flyttet og introdusert flere steder i Europa på grunn av hannens vakre utseende. Den er faktisk å påtreffe i Norge også i sjeldne tilfeller. Moren min og jeg var faktisk så heldige å treffe på en i Gamlebyen i Fredrikstad for en god stund siden. Det var en hann i eklipsedrakt. 

I tillegg til den vakre fjærdrakten er hannen noe større enn hunnen. Dette er et eksempel på sterk kjønnsdimorfi som jeg har skrevet om tidligere. Det er hunnen som ruger og mater, mens hannen kan forsvare reiret til å begynne med for så å forlate før ungene klekkes. Vanlig kullstørrelse er mellom ni og tolv egg, og de legges i april - mai. Mandarinand er sekundær hullruger, og vil legge eggene i hullrom i trær. Når ungene er klare, flyr moren ut og oppmuntrer dem til å hoppe ned på bakken. Dette forekommer blant annet også hos den norske arten kvinand (Bucephala clangula). 

Det har blitt drevet oppdrett på mandarinand rundt om i Europa. Det har også kommet frem en del mutasjoner som følge av dette. Den mest vanlige er den hvite varianten, som høyst sannsynlig har kommet som følge av innavl.

Et tydeligere bilde av rødhodeanda. Bilde funnet på pixabay. Foto: Paul Sprengers. 

Det ble en del informasjon om mandarinanda, og kanskje ikke så mye om rødhodeanda. Likevel håper jeg det har vært lærerikt og at dere syns det har vært artig å høre om disse vakre endene.

Vi snakkes,
Ingrid