Ukas art: Reinfann
Vi har nærmere 4500 påviste plantearter i Norge, så det var mange å velge på når jeg bestemte meg for å skrive om en art fra planteriket. Likevel var det ikke så vanskelig å plukke ut en, da mamma begynte å fortelle meg litt om hennes favorittblomst. Den har nemlig en rik og spennende historie som strekker seg helt tilbake til oldtidens Egypt.
Det er onsdag igjen, og det betyr jo intet annet enn ukas art! Denne uka skal jeg introdusere min første plante. Vi har jo alt blitt kjent med en fugl, et krepsdyr, og et insekt, men nå er det på tide å bevege oss bort fra dyreriket og inn i planteriket.
I dag skal vi bli kjent med en meget spennende og historisk plante. Det er også mammas favoritt, og det var hennes tips å skrive om den. Jeg kjente ikke så godt til den, annet et at ho selvfølgelig har pekt den ut for meg mange ganger. Det var faktisk utrolig mye interessant informasjon å grave frem, og jeg håper dere også kommer til å dele min fascinasjon for reinfann etter dette innlegget.
Jeg begynner som vanlig med litt grunnleggende arts-informasjon. Reinfann (Tanacetum vulgare) tilhører kurvplantefamilien, og blir mellom 40-150 cm høy. Den vokser hovedsakelig langs veien, i skog- og strandkant, i kratt og i tuer, og finnes helt nord til Finnmark. "Blomsten" ser ut som en kul knapp, og den har store, delte blader. Reinfann lukter kraftig av urter, eller krydder, og er faktisk giftig. Og det er her all den spennende, historiske bruken av planten kommer inn i bildet.
I gamledager hadde den mange bruksområder. De trodde blant annet at de måtte bære reinfann på seg for å leve et langt liv. Reinfann ble også brukt av egypterne i balsamenringsritualene. I middelalderen puttet de reinfann i skoene for å bli kvitt feber.
I Norge har den tradisjonelt blitt brukt mot invollsorm, gulsott og ved fordøyelsesproblemer. Den ble også brukt innen trolldomsmedisin. På grunn av den sterke lukten ville ikke det som ble smurt inn med reinfann så lett bli angrepet av mark. Reinfann ble derfor brukt til å smøre inn folk som døde om vinteren slik at de ikke skulle råtne før de kunne begraves.
Det ble også sagt at hvis barn kom til verden i reinfann-røyk ville intet ondt ramme det.
Planten ble brukt til å holde lopper og lus unna både klær, sengetøy og til og med husdyr som hund og katt. Den ble også anvendt til å holde fluer unna kjøtt. De gamle tradisjonene hadde rett i noe, for reinfann har nemlig insektsdrepende og desinfiserende egenskaper.
I tillegg til alt dette ble den brukt, og brukes fremdeles, til å farge tøy og garn. Både bladene, rota og blomsten gir farge, henholdsvis gulgrønt, lys grønt og dyp gult til oransje.
Reinfann er en plante med haugevis av historie og bruksområder, i tillegg til at den er svært vakker. Som dere helt sikkert har lagt merke til så har det begynt å snø, så det var ikke så enkelt å få tatt noe bilde av akkurat denne arten. Jeg har derfor hentet et bilde fra internett, direkte link til nettsiden finner dere her.
Jeg syns dette bildet, hentet fra en gammel flora, er veldig beskrivende og fint av planten. Den er til tross for sin gule farge litt anonym fordi den mangler tungekronene og ser kanskje litt uferdig ut. Den er jo ikke å finne ute nå, men jeg håper dere titter etter den når våren kommer. Dere kommer til å merke lukta ganske fort vil jeg tro. Den gjør seg forresten godt som tørket, og er meget dekorativ å ha på veggen eller i vinduet.
Må også legge til litt om kurvplantefamilien, for den er utrolig stilig. Det man ser og tenker at er blomsten, er egentlig en såkalt kurv med mange, mange små blomster inni. Prestekrage (Leucanthemum vulgare) hører også til i denne familien, og er fin å bruke som eksempel siden de aller fleste vet hvordan den ser ut. I kurvplantefamilien finnes det to typer blomster. De heter henholdsvis rørkroner og tungekroner. I prestekragen vil de store, hvite "kronbladene" være tungekroner, mens de små, gule i midten er rørkroner. Hver enkelt av disse kronene er én blomst. Reinfann har ligner egentlig litt på prestekragen, men den mangler de hvite tungekronene.
Hva tenker dere om dens lange historie som bruksplante? Det er ganske kult å tenkte på hvor mye én art kan brukes til, og hvor lenge og hvor spredt den har blitt brukt. Både i det gamle Hellas og i det gamle Egypt. Samt middelalderen og mange hundre års historie her i Norge. Jeg syns reinfann fortjener alt det lyset den kan få, og jeg håper jeg klarte å engasjere dere til å dele kunnskap om denne kule planta.
Vi snakkes,
Ingrid
Det er onsdag igjen, og det betyr jo intet annet enn ukas art! Denne uka skal jeg introdusere min første plante. Vi har jo alt blitt kjent med en fugl, et krepsdyr, og et insekt, men nå er det på tide å bevege oss bort fra dyreriket og inn i planteriket.
I dag skal vi bli kjent med en meget spennende og historisk plante. Det er også mammas favoritt, og det var hennes tips å skrive om den. Jeg kjente ikke så godt til den, annet et at ho selvfølgelig har pekt den ut for meg mange ganger. Det var faktisk utrolig mye interessant informasjon å grave frem, og jeg håper dere også kommer til å dele min fascinasjon for reinfann etter dette innlegget.
Jeg begynner som vanlig med litt grunnleggende arts-informasjon. Reinfann (Tanacetum vulgare) tilhører kurvplantefamilien, og blir mellom 40-150 cm høy. Den vokser hovedsakelig langs veien, i skog- og strandkant, i kratt og i tuer, og finnes helt nord til Finnmark. "Blomsten" ser ut som en kul knapp, og den har store, delte blader. Reinfann lukter kraftig av urter, eller krydder, og er faktisk giftig. Og det er her all den spennende, historiske bruken av planten kommer inn i bildet.
I gamledager hadde den mange bruksområder. De trodde blant annet at de måtte bære reinfann på seg for å leve et langt liv. Reinfann ble også brukt av egypterne i balsamenringsritualene. I middelalderen puttet de reinfann i skoene for å bli kvitt feber.
I Norge har den tradisjonelt blitt brukt mot invollsorm, gulsott og ved fordøyelsesproblemer. Den ble også brukt innen trolldomsmedisin. På grunn av den sterke lukten ville ikke det som ble smurt inn med reinfann så lett bli angrepet av mark. Reinfann ble derfor brukt til å smøre inn folk som døde om vinteren slik at de ikke skulle råtne før de kunne begraves.
Det ble også sagt at hvis barn kom til verden i reinfann-røyk ville intet ondt ramme det.
Planten ble brukt til å holde lopper og lus unna både klær, sengetøy og til og med husdyr som hund og katt. Den ble også anvendt til å holde fluer unna kjøtt. De gamle tradisjonene hadde rett i noe, for reinfann har nemlig insektsdrepende og desinfiserende egenskaper.
I tillegg til alt dette ble den brukt, og brukes fremdeles, til å farge tøy og garn. Både bladene, rota og blomsten gir farge, henholdsvis gulgrønt, lys grønt og dyp gult til oransje.
Reinfann er en plante med haugevis av historie og bruksområder, i tillegg til at den er svært vakker. Som dere helt sikkert har lagt merke til så har det begynt å snø, så det var ikke så enkelt å få tatt noe bilde av akkurat denne arten. Jeg har derfor hentet et bilde fra internett, direkte link til nettsiden finner dere her.
Jeg syns dette bildet, hentet fra en gammel flora, er veldig beskrivende og fint av planten. Den er til tross for sin gule farge litt anonym fordi den mangler tungekronene og ser kanskje litt uferdig ut. Den er jo ikke å finne ute nå, men jeg håper dere titter etter den når våren kommer. Dere kommer til å merke lukta ganske fort vil jeg tro. Den gjør seg forresten godt som tørket, og er meget dekorativ å ha på veggen eller i vinduet.
Må også legge til litt om kurvplantefamilien, for den er utrolig stilig. Det man ser og tenker at er blomsten, er egentlig en såkalt kurv med mange, mange små blomster inni. Prestekrage (Leucanthemum vulgare) hører også til i denne familien, og er fin å bruke som eksempel siden de aller fleste vet hvordan den ser ut. I kurvplantefamilien finnes det to typer blomster. De heter henholdsvis rørkroner og tungekroner. I prestekragen vil de store, hvite "kronbladene" være tungekroner, mens de små, gule i midten er rørkroner. Hver enkelt av disse kronene er én blomst. Reinfann har ligner egentlig litt på prestekragen, men den mangler de hvite tungekronene.
Hva tenker dere om dens lange historie som bruksplante? Det er ganske kult å tenkte på hvor mye én art kan brukes til, og hvor lenge og hvor spredt den har blitt brukt. Både i det gamle Hellas og i det gamle Egypt. Samt middelalderen og mange hundre års historie her i Norge. Jeg syns reinfann fortjener alt det lyset den kan få, og jeg håper jeg klarte å engasjere dere til å dele kunnskap om denne kule planta.
Vi snakkes,
Ingrid
Kommentarer
Legg inn en kommentar